Sakte tilbake til hverdagen..

Iallefall så må en prøve på det så godt en kan etter den grufulle helgen som har vært. Jeg kan ikke forestille meg hvor mange som har det forferdelig akkurat nå, etter å ha mistet venner eller familie. Det er ikke til å tro at noe slikt kan skje, at en person kan gjøre så mye vondt mot så mange. Vi får bare håpe at de kaster nøkkelen til fengselsrommet hans, og at han aldri kommer ut igjen!


For å få tankene på litt annet, tenkte jeg å dele hva jeg har gjort i dag. Det var et minikurs i plantefarging som jeg hadde meldt meg på for lenge siden, og som var i dag. Tenkte det ville være artig å se litt hva det gikk ut på, også fikk man med garnet man farget hjem. Det varte i seks timer tilsammen ( det gikk et par timer på overtid, for å få litt ekstra lærdom), med et minutts stillhet klokka tolv for å hedre de som mistet livet i helgen.

Eksempler på farger man kan få. Alle fargene du ser her er fra planter. Nydelig!

Vi startet med Reinfann, som gir en fin gul farge

Deler opp planten oppi ei kjele.

Ulla som skulle farges. Det var beiset på forhånd. Det innebærer at man behandler fiberen med et metallsalt for å få fargen til feste seg bedre på garnet. Dette gjøres før farging. I vårt tilfelle var det gjort kvelden i forveien.

Reinfann-kjelen blir fylt opp med vann og satt til å koke.

Imens hadde de gjort klart fargesuppen som gir rødfarge. Da det måtte gjøres klart kvelden i forveien. Det er Krapp-rot som er brukt. 

Ulla bløtes opp og vris før den puttes i kjelen med fargen.

Garnet holdes på plass med bomullstråder rundt garnet i to ender for at det ikke skal vikle seg, og festes til en klype. Her skal det stå en time i 90 grader.

En annen plante vi også brukte var Pors. Den finnes ikke i denne delen av landet, men det er mye av den på sørlandet. Gir en knall og fin gulfarge. Her siles væsken av plantedelene.

Så er det bare å putte garn oppi og la det koke :-)

Her legger vi garn oppi Reinfann-kjelen.

Koketiden er over, og nå ser man virkelig de fine fargene :-))

Nå skal de avkjøles til ca 40-50 grader før de skylles i vann.

Det er tre bøtter med ulike temperaturer med vann. Det er viktig at garnet får en gradvis nedkjøling. Og ikke la det være for lenge i friluft før det skylles.

Nå kan det tørke :-)

Her er garnet i Pors-kjelen ferdig!

Et garn ble lagt i Reinfann-kjelen sammen med litt jernvitrol for å få den fine grønnfargen. Fra venstre: Reinfann, Pors, Reinfann med jernvitrol og siste er Krapp-rot. Flotte er de :-)

Nå skal garnene bare vaskes i håndtempereatur i ei bøtte med litt Milo, og deretter skylles i vann med litt eddik, så er det bare å tørke og etter hvert strikke :-)

Syntes det  var kjempeintressant, og har definetivt gitt meg lyst til å prøve mer!

Langtur med Randi..

I dag var det faktisk litt sol, så jeg og Randi  tok oss en skikkelig skautur. Samtidig undersøkte vi forholdene for molter i år, noe det desverre så litt labert ut med. Alle de vanlige gode moltestedene var ganske så tomme, med noen få moltebær her og der. Noen regnbyger fikk vi likevel, men heldigvis ikke høljeregn.

Det ble da en skikkelig trimtur. Vi gikk til ei seter oppi her som var virkelig flott :-)

Vel fremme etter et par timers gåing.

Enkelte av byggene er av nyere dato. De var fra rundt 40 åra om jeg husker hva Randi sa rett :-)

Et par av byggene er fra 1700 tallet. Imponerende syn, selv om de desverre har falt sammen.

Huset

Tiden har gjort sitt på fjøset.

Et grantre med hele 5 topper. Måtte tas bilde av :-)

Strihåret kråkefot. Ble brukt til å skrubbe med, f.eks kjeler før i tida.

Vi satt en god time før vi tok fatt på hjemveien. Så det ble noen timers gåing i dag, slett ikke verst :-)

Takk for kjempeintressant tur Randi!

Snublet forresten over en liten skattekiste av en nettside fra Vestfold:

GAMLE PLANTENAVN og litt om hva de forskjellige planter ble brukt til

 Den skal definetivt skrives ut og tas vare på ;-)

Grilldager..

Det har faktisk vært noen dager med pent vær denne uka. Så da ble det et par dager med grilling med familien. Kjempetrivelig å samles til god mat og en prat.

Marit, Randi og Hellik kom på besøk på onsdag :-)

Mamma, onkel Bjørn, Tommy og pappa kom en tur i dag. :-)

Mammas ostekake. Smakte herlig!



Takk for kjempetrivelige kvelder alle sammen! Ser frem til flere samlinger, det er så koselig! :-)

Overaktiv hane..

Hønene som jeg har sammen med hanen min, har litt etter litt fått stadig mindre fjær på ryggen. Synderen var ikke vanskelig å finne, og heller ikke årsaken når man har en ivrig hane ;-)

Jeg lurte fælt på hva jeg skulle gjøre til vinteren, hønene kunne ikke gå ute i minusgrader med fjærløse rygger. Heldigvis snublet jeg over løsningen på nettet, etter å ha hørt med hva andre har gjort i samme situasjon. De er ikke å få tak i  Norge så vidt jeg vet, men i England hadde de noe de kalte for høne-sal (hen saddle på engelsk). Og i grunn er det jo ikke så rart at det har fått det navnet ;-)

Så da kan de ømme ryggene til hønene få tid til å gro nye fjær etter hvert. Imens så ser de riktig så stilige ut med salene sine. Og hanen har allerede tatt seg noen rideturer ;-)

Budeiekurs del 2..ystingen

Blitt litt lite bruk av dataen for tiden, men her kommer del 2 i hvertfall ;-)

Mandagen var den store ystedagen. Melka vi fikk fra kuene den morgenen, ca 70 liter, gikk til å lage ost.
Det første som måtte gjøres var å separere fløta fra melka.

Fløta havner bak, og skumma melka foran :-)

Kan knapt bli mer skumma enn dette, ser nesten ut som såpe ;-)

Den skumma melka skulle vi lage kvitost av og ble helt oppi ei ystekjele som er godt over 100 år gammel, og som har vært på denne stølen i all sin tid. Utrolig artig at den fortsatt er i bruk, og i god stand. 

Dette skulle bli en ost som er en mager tradisjonsost fra Hemsedal, dermed ble kun den skumma melka brukt.

Ovnen under kjela blir satt i gang, og nå skal melka bli ca 33 grader før løypa tilsettes.

Løypa er tilsatt, og dette skal stå ca 30 min.

Ostemassen har blitt stiv og kan deles opp i terninger.

I faste oster skal ostemassebitene være ganske så små. Skal man har bløte oster, er bitene gjerne store. Dette ble en fast ost, og dermed var det om å gjøre å få små biter. Viktig å røre godt slik at de ikke klumper seg sammen.

Ostemassen puttes oppi denne butten for å sile mysen ut. Butten er full av hull og mysen renner ut av butten og beholderen oppi et spann. Begge er godt over 100 år gamle og fortsatt i bruk. Helt utrolig artig!

Her ble det ikke brukt ostepresse i det hele tatt, bare litt pressing i starten for å få det meste av mysten ut. Etter hvert ble ostemassen snudd noen ganger og puttet tilbake i butten.

Så var det rett på brunosten (kvitosten skal stå et døgn for å få ut mysen), eller prim som det heter. Brunost er jo egentlig ikke en ost, da det lages av mysen, det som blir igjen når ostemassen er fjernet. Det kokes litt lengre enn smøreprim, for å få den fast. Her er vi igang med å få fart på kjelen igjen.

Mysen skal koke i 6 timer ;-) I starten er det meste arbeidet  i grunn å passe på at det er nok ved i ovnen slik at kokingen opprettholdes. Viktig at det ikke koker over under oppkokingen, da det ikke går å fjerne kjelen fra varmen paga vekta. Skulle det skje, har man litt myse i ei bøtte som man kan helle oppi for å roe ned kokingen.

Etter noen timers koking har 60 liter myse blitt betraktelig mindre, og man kan se at det begynner å likne på prim. Her ble det tilsatt fløte og litt lys sirup. De siste to timene er det viktig å passe på at den ikke svir seg.

Når den er ferdig, tas den av varmen, og røres kald. Man skal altså røre i massen til den blir lunken og fast.

 Det tar faktisk ikke så lang tid før det har blitt en fin masse. Men tyngre å røre blir det ;-)

60 liter myse ble ca 5,5 kg brunost.

Nå er det bare å kna og putte i former. Når den har stått i kjøleskapet er det bare å spise :-))

Dagen etter tok vi frem kvitosten. Etter et døgn er det godt avrent. Den ble så plassert i et rom med ca 12 grader og med høy luftfuktighet. Her skal den stå de neste 6-8 ukene. Spennende :-)

Det var utrolig artig å lage ost på gamlemåten (om man ser bort ifra jukset med den elektriske seperatoren ;-)) og med utstyr fra gammelt av. Storkoste meg hele dagen :-) Og brunosten smakte utrolig godt. Moro når man har vært med på å lage den selv!

Budeiekurs vel overstått..Del 1..

Da var jeg hjemme igjen etter noen intensive kursdager på Ulsåkstølen i Hemsedal. Det er utrolig mange støler rundt omkring i Hallingdal (Hemsedal kommune hører inn under Hallingdal) som tilbyr mange ulike aktiviteter og lokal mat. Noen få av dem gir også slike kurs som jeg har vært med på.

Først og fremst ble jeg helt bergtatt av hvor flott det er i Hallingdal. Vakker natur, og det direkte bugner over av vakre historiske gårdsbygg, og ikke minst støler. Spesielt flott var det i Hemsedal. Dit vil jeg helt klart dra igjen. Så utrolig mye å se på.

Jeg ankom Ulsåkstølen på ettermiddagen på søndag etter tre timers kjøretur.

Ulsåkstølen ligger like ved fjellet Skoghorn.

Fjøs, overnattingshytter og ystehuset :-)

Det ble overskyet og bildet ble litt mørkt. Dette er selve hovedbygge på stølen.

Etter å ha fått i orden rom som jeg skulle bo i, var det rett i fjøset for å lære å melke kuene. Der fikk jeg først lære å håndmelke, før det gikk over på melkemaskiner. Dette skulle gjøres morgen og kveld igjennom oppholdet der, så føler jeg fikk ganske grei teken på det til slutt :-)

Kuene kommer for å melkes og få litt mjøl :-)

Her sjekker jeg om melka er i orden

Etter at spennene er vasket, og melka sjekket, så er det på med maskinen :-)

Melketanken deres. De fikk ca 100 liter morgen og kveld :-)

I Del 2 tar jeg for meg ystingen. Så husk å titte innom senere ;-)