En gang..

En gang syns jeg vassgraut var såre så bra,
og saltsild den lekreste tingen.
Det skortet nok aldri på matlysten da,
og søvnvansker hadde nok ingen.

Men tiden forandres, ja, det er vel så,
i dag vil vi helst slikke fløte.
Men midt i all velstanden tenker jeg på
at fråtsere engang må bøte.

For tidene skifter nok atter, min venn,
og dagen vil komme tilbake
da saltsilda kommer på bordet igjen
og surmelk og vassgraut vil smake.

Thore Tollefsen

Barndomsminner..

Jeg og mamma gikk tur i går i Kongsberg, i skogen som finnes like ved huset til mamma og pappa. Det er en flott skog, med mange fine stier å gå, og her har vi hatt utallige turer sammen. Har vi vært stresset, hatt mye å tenke på, hatt behov for å bevege oss eller bare komme oss ut i skogen, så har vi gått her. Disse stiene har vært vår avkobling fra hverdagen, og vår gode venn i tunge stunder.

Når jeg var ung, gikk jeg veldig mye her, det var mitt favorittsted. Og det er det fortsatt, stiene har blitt en del av meg, og preger store deler av minnene fra barndommen.

Det som er så synd er at mye av dette blir nå borte. Mange av stiene er allerede fjernet. Ny hovedvei skal gå igjennom skogen, og dermed forsvinner det meste. Det er kjempetrist at så mange mister dette tilbudet, og må finne seg andre steder å gå fremover. Det blir mange som må dele på det lille av tursteder som blir igjen.

Her fridde samboer til meg..

Kommer virkelig til å savne dette stedet. Jeg tok mange bilder, for vi vet ikke hvor lenge det blir stående fremover. Før tok vi det for gitt at dette kom alltid til å være her, så bilder var ikke nødvendig. Men det er det nå.  

Det ble en tur med mimring over hvor mye dette har betydd for oss. Vi har virkelig vært heldige som har fått bodd her så mange år og fått ha denne skogen ved siden av oss.

Tusen takk for en kjempekoselig kveld mor :o)

Enda en hane mindre..

Dette ble mitt andre slakt, men denne gangen syntes jeg det faktisk var mer utfordrende enn første gangen. Denne var en del større enn den forrige, så det var litt vanskeligere å få renset skikkelig. Til slutt ble det riktig så bra denne gangen også:

Denne veide 1,2 kg, så det ble en del mer mat enn på den forrige hanen.

Det er ingen liten jobb å begi seg utpå for en nybegynner. Så det må gjøres på en dag hvor jeg har god tid.
Nå blir det rett på kakebakingen, kefirkake til bursdagsfeiring i Kongsberg i kveld :)

God lørdag!

Legger ut oppskriften på kefirkaken, paga etterspørsel ;) Den har jeg fått fra ei på jobben.


Kefirkake: 1 stor langpanne

1 L kefir
1 L sukker
---------
Røres sammen til sukker løses opp

1,4 L hvetemel
200g margarin smeltes
1 ss natron
2 ss kanel

Blandes sammen med kefiren og sukkeret, og helles i langpanne.

Stekes midt i ovnen på 200 grader i ca 30 min.

Topping:
100g smeltet smør blandes med 2-3 ss varm melk.
Tilsett 1/2 ss kakao, 2 ts vaniljesukker, og 300 gram melis.

Pynt med kokos!

Da var en hane fordøyd..

Det tok litt tid før jeg faktisk klarte tanken på å spise den første hanen jeg slaktet, så den har ligget en stund i fryseren. Vet ikke helt hvofor jeg følte at det var en terskel jeg måtte over, å spise et dyr jeg har slaktet selv. Det er merkelig at noe som egentlig er så naturlig, for meg er føltes helt rart fordi jeg alltid har spist mat som har blitt skaffet av andre, altså stort sett fra butikken, og ikke stolte helt på det jeg hadde skaffet selv. Dette får en jo til å undres over hvordan tidene egentlig har blitt, og hvor sært det er at vi regelrett blir hjelpesløse over å ikke trenge å gjøre noe selv lenger, annet enn å skaffe penger.

Her er det altså egengrodd salat, hjemmelagd rundstykke, egenplukket sopp og ikke minst; egenslaktet hane.
Det ble selvfølgelig aaaltfor masse mat for en person ;-) Men smakte..det gjordet det! Beste kyllingen jeg har smakt! Så da blir det mer slakting til helgen, og da skal jeg ikke nøle slik med å spise disse hanene ;-)

Første gang..annen gang..solgt!

Neida, det er ikke akkurat auksjon jeg har hatt, men solgt en del de siste to dagene, det har jeg.

Søndag fikk jeg endelig gått igjennom utstyret til ponniene, det som har blitt igjen etter at de dro, og det ble en del som skulle legges ut til salg. Vogna og seletøy, mange dekken, og diverse småting. Det gikk virkelig unna som varmt hvetebrød alt sammen. Vogna og seletøyet til Amandha ble solgt og hentet bare noen få timer etter at jeg la ut annonsen, og i dag ble alle dekkene solgt og hentet. Resten skal sendes via posten til de nye eierne. Det ble en pen liten sum etter alle disse tingene, og de blir satt både på sparekonto, og til invisteringer til hønene. Har fortsatt noe hesteutstyr igjen fra gammelt av, som jeg tenkte jeg like godt kunne legge ut etterhvert det også.

Det føles godt å få ryddet opp, føler at jeg har fått avsluttet kapittelet som hesteeier nå, og startet på neste som...ja....hønemor ;)