En gang syns jeg vassgraut var såre så bra,
og saltsild den lekreste tingen.
Det skortet nok aldri på matlysten da,
og søvnvansker hadde nok ingen.
Men tiden forandres, ja, det er vel så,
i dag vil vi helst slikke fløte.
Men midt i all velstanden tenker jeg på
at fråtsere engang må bøte.
For tidene skifter nok atter, min venn,
og dagen vil komme tilbake
da saltsilda kommer på bordet igjen
og surmelk og vassgraut vil smake.
Thore Tollefsen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar