Lin er en spennende plante. Vakker å se på når den blomstrer, og så nyttig når den er høstet.
Dette er andre året jeg selv har hatt lin i hagen. Men i år syntes jeg det gikk mye lettere. Prosessen fra høsting til linet er klar til å bli gjort til fiber, avgjør veldig om du stort sett får noe der alt som ser ut som stry som sluttresultat, eller om det blir det man håper på; vakre og glansfulle fibre.
I år var det så mye styrtregn, at det var mer for å få reddet det fra å bli trøkt ned i bakken at jeg høstet det på det tidspunktet jeg gjorde. Det var siste uka i august (sen såing). Men stengene hadde begynt å bli gule, så det var helt greit å få det inn.
Etter innhøsting er det tørking, noe det varme vaskerommsgolvet passer veldig godt til. Da var det tørt allerede etter to dager.
En fin test å gjøre for å se om råtningen er ferdig, er ved å se om fibrene løsner lett fra stengelen, eller om det bare knekker. Om den knekker, har ofte råtningen gått for langt :-(
Det blir ofte bare stry det man får ut av det.
Men i år var det helt perfekt. To uker og fibrene løsnet lett fra stengene.
Ny tørking på vaskerommet for å stanse råtneprosessen. Viktig at det tørker fort. Og igjen er vaskerommet helt ypperlig. Dog det blir dårlig med klesvask i de dagene det tar, men det er jeg ikke så lei meg for som regel :-)
Her er linet ferdig, og klar til å bli bearbeidet videre:
Jeg har begrenset med redskaper, så for å få ut linfibrene bruker jeg det jeg har tilgjengelig hjemme.
Linet blir hakket opp med trehakke for å få løsnet fibrene. Etter en runde med hakking ser det slik ut:
Her ser man tydelig fibrene har løsnet.
Veldig fornøyd med årets resultat :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar