Julebord med spinneringen hos Anne Beate. Vi ble ganske mange, og alle tok med seg en rett hver. Jeg tok med hjemmelagede rundstykker. En utrolig koselig kveld, og jeg lar bildene tale for seg selv :-)
To dager etterpå var jeg igjen hos Anne Beate etter å ha blitt invitert til å bli med på å lage sylte. Det har jeg aldri gjort før så det var utrolig moro å ha gjort. Aina var også med, og jeg ble kjent med henne i løpet av dagen, for dette tok noe timer.
Jeg hadde med meg to ribber fra butikken, men damene var så heldige å ha frilandsgris å bruke.
Sylterull: Man fjerner ribbenene og lar så mye kjøtt som mulig være igjen, deretter deler man ribba i tre, slik som en kakebunn til bløtkake, men ikke helt igjennom, og fra hver side, slik at man kan brette ut ribba i et helt stykke. Her krydrer man godt med salt og pepper, samt med allehånde.
Så ruller man sylterullen sammen.
Så skal strømpen på. Her dras den over mens sylterullen er delvis inne i en hermetikkboks, mye lettere å få over strømpen da. Men en fordel å være to stk her!
Så skal det kokes. Det ble vel tre timer om jeg ikke husker feil.
I mellomtiden ble det fjøsstell :-)
Vanlig sylte: Kokte deler av gris, noen bruker grisehode, men det er ikke så moro å bruke. Så her er det alt mulig annet:-) Legges med svor i bunn, så lagvis med kjøtt og fett og krydder, før svoren igjen er på toppen. Tror det var slik, husker ikke helt nøyaktig. Ulempen med å vente med bloggingen ;-)
Så skal det presses.
Sylterullene mine ferdig kokt!
Så i presse, som jeg lånte av Hilde. Vanligvis bruker man kjøkkenhåndkjle i bunn slik at rullen ikke fester seg i bunn, men det går også an å bruke plastfolie.
Så skal den stå til morgenen etter.
Før jeg dro fikk vi servert kanin til middag! Deter første gang jeg har smakt. Det er hennes egne angorakaniner som har blitt slaktet. Hun koker de et par timer først før de stekes og krydres godt (grillkrydder). Servert med ris. Noe av det beste jeg har smakt og jeg har blitt enda mer gira på å få kaniner selv i fremtiden. Avlivningen kan jo bli spennende å få gjennomført, men det var jo så godt kjøtt det her.
Den flotte og effektive gasskomfyren til Anne Beate.
Vel hjemme ble pressa satt kjølig. For en dag sier jeg bare. Kjempefornøyd!
Og dagen etter i saltlake. Også her skal den stå kjølig. Etter en uke der man kan forsyne seg når man trenger, er det greit å få den i fryseren. Selv om den kan dette litt fra hverandre etter opptining.
Saltet skylles av før man skal spise. Det var så godt! Sylte holder ca 3 dager i kjøleskap.
Ble mange fine gaver ut av de i år!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar