Sommer..

Det har vært en varm forsommer i år, noe som gir en tidlig start på bær og sopp. Blåbærene er allerede blitt blå og mange smaker som modne. Det ser ut til at det ikke blir lenge å vente på å få gå ut og fylle bøttene i år.

 

Savner følesen av å sanke inn fra skauen, så gleder meg til det er tid for det igjen. En av sommerens store hendelser er å fylle fryseren.

Epletrene har noen få epler i år, mot i fjor som det ikke var noen. Da var det nok for lite vanning.
Det er moro å følge med på at de vokser til.

  

Jeg gikk på utkikk etter sopp i dag ettersom naboen hadde funnet noen i går. Og etter å ha gått igjennom de faste stedene, dukket de opp på det siste stedet på turen. Ikke så store ennå, men godt på vei.  

 

Det var utrolig gøy å være på jakt igjen. Å lete etter sopp er en utrolig fin måte å være til stede på. Man blir så oppslukt når man ser etter dem, og det gjør hodet fritt fra tanker om fortid og fremtid. Og det er jo så innmari moro i tillegg!

Selve gåturene merker man ikke lengden på og de blir veldig ofte ganske lange, så dette er krydder for helsa.
Det kommer til å bli spennende turer i skauen fremover!

Juli

Da har juli begynt, og det er ferie i gang både for meg og Bjørn. Det skal bli skikkelig godt.
Denne våren har i det hele tatt vært en eneste stor stress føler jeg. Mye som skjer på jobben som har gitt mye overtid, i tillegg til helsa ikke alltid er like god. Stress er definetivt noe jeg prøver å unngå så mye jeg kan, og etter de siste månedene skjønner jeg at jeg  må bli flinkere til å sette grenser når det ikke går.

I sommer har vi ingen planer annet enn å hjelpe til hos svigerfar innimellom. Han er i gang med husbygging igjen, og det er uten tvil imponerende når han er oppi 60 årene! Det kan komme godt med det vi lærer der for vi har bestemt oss for å bygge nytt hus til våren.

Det ble bestemt ganske fort i grunn, da vi begge skjønte at vi egentlig hadde mulighet til å gjøre noe annet, og da fristet det med noe nytt slik at vi får ting akkurat slik vi ønsker. Og mannen syntes det hadde vært godt med mindre pendling, noe som hjelper på med den nye tomten vi har reservert. Derfra er det bare et kvarter inn til byen, men likevel landlig. Naboene der har både sauer og hester, og et hestebeite vil være ved siden av tomta vår. Det gjør ingenting å ha med på utsikten! Noen bilder av tomta under, ikke i nærheten av å vise hvor fint det virkelig er, men slik er det ofte med bilder.

Det føltes veldig rart ut å tenke på alt som kommer til å skje, plutselig var det ikke nødvendig å kjøpe stauder til hagen eller å gjøre endringer som skulle vare i flere år, for vi regner med å flytte innen to år, når huset er ferdig nok. Rollag er og blir alt for meg, så jeg fortsetter å jobbe her og kommer til å være i bygda mye utenom jobb også da så mange av mine kjære og kjente er her.

Det har vært mange gode år her i huset vårt i Rollag, mange gode minner og opplevelser som er godt dokumentert med bilder. De beste er med familie og venner. Det har vært et ypperlig lærested om oppussing og vedlikehold på hus, samt gitt muligheter til å ha alle mulig slags dyr og hobbyer. Det har vært et hus med sin egen sjarm der det ligger for seg selv i skogen.

Ellers så er jeg i gang med å få søkt på delvis uførhet hos Nav. Hadde ikke regnet med at det ville gå så langt, men jeg har måttet innse at det er realiteten. Det går galt hver gang jeg prøver å jobbe mer enn det jeg har som stillingsprosent, og ofte føles det vanskelig å klare de. Så da får det heller være slik.


Men nå ser jeg frem til rolige dager, og lar hver og en være så lite planlagt som mulig :-)

Desember og ysting..

Det er vanskelig å tro at vi allerede er i gang med desember, bare to uker igjen så er det ferie.
Det pleier å bli jul allikevel selv om man bare rekker halvparten av det man hadde tenkt til. Om støvet ligger litt lengre på kjøkkenhyllene, og ikke alt ble bakt som planlagt. Men håper på å få til pepperkakehus snart. Mange år siden sist :-)

Ysting er kanskje litt rart å ta opp i desember, men så lenge melka er å få tak i så er det ingen grunn til å la være å lage ost om man har tid. Har egentlig gått noen måneder nå siden sist, det er så tidkrevende og du vet at når du setter i gang, så må du regelrett være inne et par dager for å holde på med det. Jeg henter såpass mengder med melk, stort sett ca 60 liter, og har bare mulighet til å benytte meg av 20 av gangen, så da går det litt tid. Og nå i høst har jeg stort sett hatt lyst til å være mest mulig ute, og ikke på kjøkkenet. Men nå begynner den lengste mørketiden, så da er det egentlig helt greit å holdeseg litt inne.

Det er stort sett fast ost som har interesert meg de siste to årene som jeg aktivt har drevet med det, da det er det som vi bruker mest.  Men nå har jeg fått dilla på å prøve ut det meste. Det gir en velkommen variasjon og man lærer mer om hva i prosessen som skiller de ulike ostene fra hverandre. Det er omtrent som å drive med en slags forskningsprosjekt. Det er så enormt mye som kan påvirke hver ysting, og dermed så blir ikke alltid resultatet slik man forventet selv om man fuglte retningslinjene til punkt og prikke. 

Som hun jeg henter melka fra sier; det føles ut som det kommer an på humøret til kua!

 Dansk ost, Danbo, til modning.

 En vokset Danbo, her ferdig modnet.

 Camembert, nylaget

 Camembert etter ca en uke. Tydelig skimmelaktivitet som er det man ønsker.

Camembert ostene blir da pakket inn i spesialpapir og skal modne videre i ca 2 uker.

Jeg anbefaler alle som har lyst til å prøve å sette i gang, det er en veldig givende hobby, og veldig spennende. Det er stort sett bare tiden det går ut på, og ikke minst, en likesinnet melkebonde!

Fra frø til fiber

Lin er en spennende plante. Vakker å se på når den blomstrer, og så nyttig når den er høstet. 

Dette er andre året jeg selv har hatt lin i hagen. Men i år syntes jeg det gikk mye lettere. Prosessen fra høsting til linet er klar til å bli gjort til fiber, avgjør veldig om du stort sett får noe der alt som ser ut som stry som sluttresultat, eller om det blir det man håper på; vakre og glansfulle fibre.

I år var det så mye styrtregn, at det var mer for å få reddet det fra å bli trøkt ned i bakken at jeg høstet det på det tidspunktet jeg gjorde. Det var siste uka i august (sen såing). Men stengene hadde begynt å bli gule, så det var helt greit å få det inn.

Etter innhøsting er det tørking, noe det varme vaskerommsgolvet passer veldig godt til. Da var det tørt allerede etter to dager.

Etter tørking skal det råtne, dette for at fibrene skal løsne fra resten av planten. Jeg lot de ligge to uker på en våt plen på rad og rekke. De ble snudd en gang. Det er viktig at det er vått nok til at prosessen holdes i gang.

En fin test å gjøre for å se om råtningen er ferdig, er ved å se om fibrene løsner lett fra stengelen, eller om det bare knekker. Om den knekker, har ofte råtningen gått for langt :-( 

Det blir ofte bare stry det man får ut av det.

Men i år var det helt perfekt. To uker og fibrene løsnet lett fra stengene.

Ny tørking på vaskerommet for å stanse råtneprosessen. Viktig at det tørker fort. Og igjen er vaskerommet helt ypperlig. Dog det blir dårlig med klesvask i de dagene det tar, men det er jeg ikke så lei meg for som regel :-)

Her er linet ferdig, og klar til å bli bearbeidet videre:

 

Jeg har begrenset med redskaper, så for å få ut linfibrene bruker jeg det jeg har tilgjengelig hjemme.

Linet blir hakket opp med trehakke for å få løsnet fibrene. Etter en runde med hakking ser det slik ut:

 

Her ser man tydelig fibrene har løsnet.

 

Her bruker jeg ei hekle jeg har lånt. Det er ei planke med spikre som stikker opp. Disse kommer i forskjellige avstander mellom spikrene. Fra grove til fine. Disse drar man linet igjennom, og til slutt ender man forhåpentligvis med en glansfull hestehale med lin. Det sees til høyre.

Veldig fornøyd med årets resultat :-)

Innhøsting..

August har gått over til september, og det er blitt høst. En veldig koselig tid, med mørke kvelder i vente som innbyr til ro.

Det var utrolig godt med bær i år, spesielt villbringebær. Store og fine var de og fristet enhver som gikk forbi. Å plukke dem involverte å fylle magesekken først før det etter hvert havnet litt i spannet. Men det er litt av moroa, å nyte det mens det er i sesongen.

Stikkelsbær fra hagen vår. Jeg har aldri sett så store før, og buskene er unge og ble plantet i fjor sommer. Dette blir marmelade.

 

Høsting av spinnelin i gang. Det var på hekta før det voldsomme regnværet kom og skapte flom. Linet kan som korn på åkrene, bli trykt ned av kraftig regnfall, og da blir det liggende vått.

 

Linet må tørke, og blir hengt stort sett overalt det er plass. Forhåpentligvis vil dette etter hvert bli spinnbare fibre. Men det er en lang prosess.

 

Oljelinet høstet. Noe jeg sådde for moro, hadde aldri prøvd det før. Svært dekorativ, og lages gjerne  som krans. Frø fra oljelin kan brukes i bakst.

 Helt på bærtur!