Når tilfeldighetene rår..

Denne uka kommer jeg nok til å huske en stund fremover. Jeg er fortsatt ikke helt i stand til å forstå at noe som har plaget meg i nesten halvannet år, og med usikkerhet på om jeg noen gang kom til å bli bra igjen, kan bli nesten borte bokstavelig talt over natten.

Muskel-og leddsmerter, forstoppelse, kramper, overaktiv blære (grunnet kramper), angst, hodepine og slapphet er hovedproblemene som har vært en utfordring det siste året. Det holder som regel å ha en av delene, men alle på en gang er ikke noe jeg unner noen.

Svaret snublet jeg over helt tilfeldig når jeg lette etter noe som kunne lindre plagene på nettet. Jeg oppdaget at magnesium skulle hjelpe mot iallefall muskelsmertene. Så leste jeg litt mer om magnesium. Der så jeg at mange av plagene var typiske mangeltegn på dette mineralet.

Ifølge blodprøvene jeg tok  det siste året, var det ingen tegn på at jeg hadde noen mangler, så jeg stusset veldig over at jeg likvel hadde alle symptomene på akkurat det.
Inntil jeg leste om at den vanlige blodprøven vi tar hos legen, ikke er den rette typen å se etter mineral-nivåene på. Da må en helblodprøve, eller håranalyse til. Hvorfor kunne ingen sagt dette tidligere?? Verken legen eller fysioterapauten kunne forklare mine smerter, og jeg stod på henvisning til nevrolog for nærmere undersøkelser.

 

Jeg tok en tur innom den lokale matbutikken og handlet magnesiumtabletter. På kvelden tok jeg min første tablett og la meg. Morgenen dagen etter, våknet jeg og skulle opp som vanlig, det innebærer å prøve å få ryggen til å bli overbevist at det er på tide å bevege seg, og det er aldri uten smerter, spesielt i nakke og korsrygg. Men denne morgenen skilte seg ut fra alle de andre som har vært tidligere. Jeg hadde ikke vondt!

Noe forundret stod jeg opp og utførte de vanlige rutinene om morgenen, og hver av dem var uten smerter; alt fra å kle på seg, til å fylle på kaffetrakteren.
En anelese av håp begynte å bruse i blodårene, og jeg rakk vel akkurat å medele dette til mannen min i en noe begistret, nesten hoppe på sengen iver, med den stakkars mannen ennå i morgenørska, før jeg dro på jobb.

 

Det er dag 3 i dag, og smertene har holdt seg unna så lenge jeg tar tilskuddet.
En så rask virkning er ikke helt vanlig, men det skjer for noen har jeg lest. Å få nok mangesium i kroppen vil nok ta opptil 6 måneder, men det var en stor lettelse å kjenne det på kroppen så fort. Nesten som om noen veivet en tryllestav over meg og tok vekk nesten alle smertene. Helt utrolig.

Selvgjort er velgjort er det noe som heter ;-)