fredag 21. august 2015

Når tilfeldighetene rår..

Denne uka kommer jeg nok til å huske en stund fremover. Jeg er fortsatt ikke helt i stand til å forstå at noe som har plaget meg i nesten halvannet år, og med usikkerhet på om jeg noen gang kom til å bli bra igjen, kan bli nesten borte bokstavelig talt over natten.



Muskel-og leddsmerter, forstoppelse, kramper, overaktiv blære (grunnet kramper), angst, hodepine og slapphet er hovedproblemene som har vært en utfordring det siste året. Det holder som regel å ha en av delene, men alle på en gang er ikke noe jeg unner noen.

Svaret snublet jeg over helt tilfeldig når jeg lette etter noe som kunne lindre plagene på nettet. Jeg oppdaget at magnesium skulle hjelpe mot iallefall muskelsmertene. Så leste jeg litt mer om magnesium. Der så jeg at mange av plagene var typiske mangeltegn på dette mineralet.



Ifølge blodprøvene jeg tok  det siste året, var det ingen tegn på at jeg hadde noen mangler, så jeg stusset veldig over at jeg likvel hadde alle symptomene på akkurat det.
Inntil jeg leste om at den vanlige blodprøven vi tar hos legen, ikke er den rette typen å se etter mineral-nivåene på. Da må en helblodprøve, eller håranalyse til. Hvorfor kunne ingen sagt dette tidligere?? Verken legen eller fysioterapauten kunne forklare mine smerter, og jeg stod på henvisning til nevrolog for nærmere undersøkelser.



Jeg tok en tur innom den lokale matbutikken og handlet magnesiumtabletter. På kvelden tok jeg min første tablett og la meg. Morgenen dagen etter, våknet jeg og skulle opp som vanlig, det innebærer å prøve å få ryggen til å bli overbevist at det er på tide å bevege seg, og det er aldri uten smerter, spesielt i nakke og korsrygg. Men denne morgenen skilte seg ut fra alle de andre som har vært tidligere. Jeg hadde ikke vondt!

Noe forundret stod jeg opp og utførte de vanlige rutinene om morgenen, og hver av dem var uten smerter; alt fra å kle på seg, til å fylle på kaffetrakteren.
En anelese av håp begynte å bruse i blodårene, og jeg rakk vel akkurat å medele dette til mannen min i en noe begistret, nesten hoppe på sengen iver, med den stakkars mannen ennå i morgenørska, før jeg dro på jobb.


Det er dag 3 i dag, og smertene har holdt seg unna så lenge jeg tar tilskuddet.
En så rask virkning er ikke helt vanlig, men det skjer for noen har jeg lest. Å få nok mangesium i kroppen vil nok ta opptil 6 måneder, men det var en stor lettelse å kjenne det på kroppen så fort. Nesten som om noen veivet en tryllestav over meg og tok vekk nesten alle smertene. Helt utrolig.

Selvgjort er velgjort er det noe som heter ;-)

onsdag 12. august 2015

Kjøkkenhagen i fjor og i år..

Det har vært en noe kjølig sommer i år, med en uke i starten av juli hvor det var over 30 grader. Ellers har det vært stort sett mellom 16-23 grader, men helt ned til nesten frost om enkelte netter. Og generelt nå i august er nettene forholdsvis kjølige.

Regnet har det gjort i ganske passe mengder, så det har ikke vært nødvendig med så mye vanning. I fjor var det tropevarme stort sett mesteparten av sommeren, og lite regn, så da ble det vanning, opptil to ganger om dagen. Det savner jeg virkelig ikke.

Nei, det er deilig med en kjøligere sommer, så lenge sola likevel titter frem. Så mye enklere å holde på med ting og være aktiv. Men kjøkkenhagen vokser ikke like fort og godt. Og det sees i den veldige forskjellen i vekst og avling i forhold til i fjor. Men så er det viktig å huske på at det var en unormal varm sommer, og det er ikke vanlig med så stor vekst her hos oss. Da må drivhus til.



Mais, tomater og agurk fra kjøkkenhagen i starten av august -14.


 September -14, begynner å ta inn siste rest.


En stor milepæl nådd; alt fra egen hage; rødløk, salat, tomater, agurk og mais. 
Aldri vært så gøy å lage salat før ;-)


2015: Kjøkkenhagen befinner seg fortsatt stort sett på verandaen også i år. Med noe i hagen, blant annet noen tomatplanter og løk. 

Bilde fra slutten av juni. Potetene har vokst over alle støvleskaft, og kan sees helt i hjørnet til venstre. Har sett noen poteter dukke opp, og de har jeg dekket over igjen. Så forhåpentligvis blir det noe under jorda også!


Alltid koselig å kunne se rett på kjøkkenhagen fra stua. 



Det var ikke så varmt i år, så det ble mange timer på verandaen i sola for å spinne lin. Det støver veldig, så foretrekker å gjøre det ute om sommeren. Og koselig å ha selskap av mais og tomatplantene, selv om samtalene ble få ;-)

Så langt i år:
Tomater: noe modnet og høstet, mye gjenstår, så det blir å plukke utover høsten
Agurken: har fått litt størrelse, men er ennå ikke plukkeklar. Jeg har bare 3 stk agurkplanter i år. (Hadde 10, men fikk desverre overgjødslet de andre etter litt feilberegning.)
Mais: Kolber dukker såvidt opp nå
Løk:  God i gang, ser lovende ut
Poteter: Ser svært lovende ut
Melon: Ikke tegn til blomster, så de blir for sene
Paprika: En plante igjen paga skadedyr som tok knekken på de andre. Den har ikke satt blomster, så den blir nok overvintret for tidlig avling neste år.
Salaten: er ikke like aktiv lengre, så der må jeg nok se meg nødt til å handle litt snart istedet. Vokser sent, selv etter godt med gjødsel. 
Ertene blomstrer nå, så noe i tvil om de kommer til å gi noe. 

Det er godt sommrene er forskjellige, lærer virkelig mye av å se hvordan det påvirker plantene og avlingene de gir, og ikke minst å se etter løsninger til neste sommer.

 


lørdag 1. august 2015

Draktsøm - Middelalderverksted


Da er det lørdag kveld og en hektisk uke på draktsømkurs er gjennomført. Kurslederen vår var Petra Aldenhov, som er utrolig kunnskapsrik og dyktig. Og ikke minst kjemptålmodig med elevene sine. Gjorde man noe feil, eller var redd for å gjøre en tabbe, så var stort sett alltid svaret, "det skal vi fikse, så det skal gå bra", her var det med andre ord lett å holde motivasjonen og motet oppe.


Teltet vårt


 I andre enden lagde de vikingsko


Et par av draktene 


 Denne drakten hadde en nydelig farge. Her snart ferdig.


Serken min, og den trofaste symaskinen. Alle kanter ble sydd for hånd, da det er de som syntes. Om man ville sy for hånd eller med maskin var opp til en selv, men for min del ville jeg ikke blitt ferdig i tide uten.


Lin-serken er ferdig! Det hjelper etter hvert med belte og litt bånd som pynt på de dagene det er for varmt med ulloverkjolen. 


Her prøver jeg på hele drakten. Den er ikke skjev altså, bare glidd litt når jeg kledde på meg.

Et ordentlig bilde får komme senere, da jeg har noen modifiseringer jeg vil gjøre først. Litt pyntebånd må på. Men i det store og hele er jeg veldig fornøyd med drakten. Overkjolen har egentlig diamantmønster, men det syntes ikke her. De som hadde råd til mønster før i tiden var litt lengre opp enn andre på status-nivået. Denne drakten har kun naturfarger, og passer å brukes sen vikingtid- tidlig middelalder.


Anbefaler draktsømkurset på det varmeste!