Fra frø til fiber

Lin er en spennende plante. Vakker å se på når den blomstrer, og så nyttig når den er høstet. 

Dette er andre året jeg selv har hatt lin i hagen. Men i år syntes jeg det gikk mye lettere. Prosessen fra høsting til linet er klar til å bli gjort til fiber, avgjør veldig om du stort sett får noe der alt som ser ut som stry som sluttresultat, eller om det blir det man håper på; vakre og glansfulle fibre.

I år var det så mye styrtregn, at det var mer for å få reddet det fra å bli trøkt ned i bakken at jeg høstet det på det tidspunktet jeg gjorde. Det var siste uka i august (sen såing). Men stengene hadde begynt å bli gule, så det var helt greit å få det inn.

Etter innhøsting er det tørking, noe det varme vaskerommsgolvet passer veldig godt til. Da var det tørt allerede etter to dager.

Etter tørking skal det råtne, dette for at fibrene skal løsne fra resten av planten. Jeg lot de ligge to uker på en våt plen på rad og rekke. De ble snudd en gang. Det er viktig at det er vått nok til at prosessen holdes i gang.

En fin test å gjøre for å se om råtningen er ferdig, er ved å se om fibrene løsner lett fra stengelen, eller om det bare knekker. Om den knekker, har ofte råtningen gått for langt :-( 

Det blir ofte bare stry det man får ut av det.

Men i år var det helt perfekt. To uker og fibrene løsnet lett fra stengene.

Ny tørking på vaskerommet for å stanse råtneprosessen. Viktig at det tørker fort. Og igjen er vaskerommet helt ypperlig. Dog det blir dårlig med klesvask i de dagene det tar, men det er jeg ikke så lei meg for som regel :-)

Her er linet ferdig, og klar til å bli bearbeidet videre:

 

Jeg har begrenset med redskaper, så for å få ut linfibrene bruker jeg det jeg har tilgjengelig hjemme.

Linet blir hakket opp med trehakke for å få løsnet fibrene. Etter en runde med hakking ser det slik ut:

 

Her ser man tydelig fibrene har løsnet.

 

Her bruker jeg ei hekle jeg har lånt. Det er ei planke med spikre som stikker opp. Disse kommer i forskjellige avstander mellom spikrene. Fra grove til fine. Disse drar man linet igjennom, og til slutt ender man forhåpentligvis med en glansfull hestehale med lin. Det sees til høyre.

Veldig fornøyd med årets resultat :-)

Innhøsting..

August har gått over til september, og det er blitt høst. En veldig koselig tid, med mørke kvelder i vente som innbyr til ro.

Det var utrolig godt med bær i år, spesielt villbringebær. Store og fine var de og fristet enhver som gikk forbi. Å plukke dem involverte å fylle magesekken først før det etter hvert havnet litt i spannet. Men det er litt av moroa, å nyte det mens det er i sesongen.

Stikkelsbær fra hagen vår. Jeg har aldri sett så store før, og buskene er unge og ble plantet i fjor sommer. Dette blir marmelade.

 

Høsting av spinnelin i gang. Det var på hekta før det voldsomme regnværet kom og skapte flom. Linet kan som korn på åkrene, bli trykt ned av kraftig regnfall, og da blir det liggende vått.

 

Linet må tørke, og blir hengt stort sett overalt det er plass. Forhåpentligvis vil dette etter hvert bli spinnbare fibre. Men det er en lang prosess.

 

Oljelinet høstet. Noe jeg sådde for moro, hadde aldri prøvd det før. Svært dekorativ, og lages gjerne  som krans. Frø fra oljelin kan brukes i bakst.

 Helt på bærtur!

Når tilfeldighetene rår..

Denne uka kommer jeg nok til å huske en stund fremover. Jeg er fortsatt ikke helt i stand til å forstå at noe som har plaget meg i nesten halvannet år, og med usikkerhet på om jeg noen gang kom til å bli bra igjen, kan bli nesten borte bokstavelig talt over natten.

Muskel-og leddsmerter, forstoppelse, kramper, overaktiv blære (grunnet kramper), angst, hodepine og slapphet er hovedproblemene som har vært en utfordring det siste året. Det holder som regel å ha en av delene, men alle på en gang er ikke noe jeg unner noen.

Svaret snublet jeg over helt tilfeldig når jeg lette etter noe som kunne lindre plagene på nettet. Jeg oppdaget at magnesium skulle hjelpe mot iallefall muskelsmertene. Så leste jeg litt mer om magnesium. Der så jeg at mange av plagene var typiske mangeltegn på dette mineralet.

Ifølge blodprøvene jeg tok  det siste året, var det ingen tegn på at jeg hadde noen mangler, så jeg stusset veldig over at jeg likvel hadde alle symptomene på akkurat det.
Inntil jeg leste om at den vanlige blodprøven vi tar hos legen, ikke er den rette typen å se etter mineral-nivåene på. Da må en helblodprøve, eller håranalyse til. Hvorfor kunne ingen sagt dette tidligere?? Verken legen eller fysioterapauten kunne forklare mine smerter, og jeg stod på henvisning til nevrolog for nærmere undersøkelser.

 

Jeg tok en tur innom den lokale matbutikken og handlet magnesiumtabletter. På kvelden tok jeg min første tablett og la meg. Morgenen dagen etter, våknet jeg og skulle opp som vanlig, det innebærer å prøve å få ryggen til å bli overbevist at det er på tide å bevege seg, og det er aldri uten smerter, spesielt i nakke og korsrygg. Men denne morgenen skilte seg ut fra alle de andre som har vært tidligere. Jeg hadde ikke vondt!

Noe forundret stod jeg opp og utførte de vanlige rutinene om morgenen, og hver av dem var uten smerter; alt fra å kle på seg, til å fylle på kaffetrakteren.
En anelese av håp begynte å bruse i blodårene, og jeg rakk vel akkurat å medele dette til mannen min i en noe begistret, nesten hoppe på sengen iver, med den stakkars mannen ennå i morgenørska, før jeg dro på jobb.

 

Det er dag 3 i dag, og smertene har holdt seg unna så lenge jeg tar tilskuddet.
En så rask virkning er ikke helt vanlig, men det skjer for noen har jeg lest. Å få nok mangesium i kroppen vil nok ta opptil 6 måneder, men det var en stor lettelse å kjenne det på kroppen så fort. Nesten som om noen veivet en tryllestav over meg og tok vekk nesten alle smertene. Helt utrolig.

Selvgjort er velgjort er det noe som heter ;-)

Kjøkkenhagen i fjor og i år..

Det har vært en noe kjølig sommer i år, med en uke i starten av juli hvor det var over 30 grader. Ellers har det vært stort sett mellom 16-23 grader, men helt ned til nesten frost om enkelte netter. Og generelt nå i august er nettene forholdsvis kjølige.

Regnet har det gjort i ganske passe mengder, så det har ikke vært nødvendig med så mye vanning. I fjor var det tropevarme stort sett mesteparten av sommeren, og lite regn, så da ble det vanning, opptil to ganger om dagen. Det savner jeg virkelig ikke.

Nei, det er deilig med en kjøligere sommer, så lenge sola likevel titter frem. Så mye enklere å holde på med ting og være aktiv. Men kjøkkenhagen vokser ikke like fort og godt. Og det sees i den veldige forskjellen i vekst og avling i forhold til i fjor. Men så er det viktig å huske på at det var en unormal varm sommer, og det er ikke vanlig med så stor vekst her hos oss. Da må drivhus til.

 

Mais, tomater og agurk fra kjøkkenhagen i starten av august -14.

 September -14, begynner å ta inn siste rest.

En stor milepæl nådd; alt fra egen hage; rødløk, salat, tomater, agurk og mais. 

Aldri vært så gøy å lage salat før ;-)

2015: Kjøkkenhagen befinner seg fortsatt stort sett på verandaen også i år. Med noe i hagen, blant annet noen tomatplanter og løk. 

Bilde fra slutten av juni. Potetene har vokst over alle støvleskaft, og kan sees helt i hjørnet til venstre. Har sett noen poteter dukke opp, og de har jeg dekket over igjen. Så forhåpentligvis blir det noe under jorda også!

Alltid koselig å kunne se rett på kjøkkenhagen fra stua. 

Det var ikke så varmt i år, så det ble mange timer på verandaen i sola for å spinne lin. Det støver veldig, så foretrekker å gjøre det ute om sommeren. Og koselig å ha selskap av mais og tomatplantene, selv om samtalene ble få ;-)

Så langt i år:

Tomater: noe modnet og høstet, mye gjenstår, så det blir å plukke utover høsten

Agurken: har fått litt størrelse, men er ennå ikke plukkeklar. Jeg har bare 3 stk agurkplanter i år. (Hadde 10, men fikk desverre overgjødslet de andre etter litt feilberegning.)

Mais: Kolber dukker såvidt opp nå

Løk:  God i gang, ser lovende ut

Poteter: Ser svært lovende ut

Melon: Ikke tegn til blomster, så de blir for sene

Paprika: En plante igjen paga skadedyr som tok knekken på de andre. Den har ikke satt blomster, så den blir nok overvintret for tidlig avling neste år.

Salaten: er ikke like aktiv lengre, så der må jeg nok se meg nødt til å handle litt snart istedet. Vokser sent, selv etter godt med gjødsel. 

Ertene blomstrer nå, så noe i tvil om de kommer til å gi noe. 

Det er godt sommrene er forskjellige, lærer virkelig mye av å se hvordan det påvirker plantene og avlingene de gir, og ikke minst å se etter løsninger til neste sommer.

 

Draktsøm - Middelalderverksted

Da er det lørdag kveld og en hektisk uke på draktsømkurs er gjennomført. Kurslederen vår var Petra Aldenhov, som er utrolig kunnskapsrik og dyktig. Og ikke minst kjemptålmodig med elevene sine. Gjorde man noe feil, eller var redd for å gjøre en tabbe, så var stort sett alltid svaret, "det skal vi fikse, så det skal gå bra", her var det med andre ord lett å holde motivasjonen og motet oppe.

Teltet vårt

 I andre enden lagde de vikingsko

 

Et par av draktene 

 

 Denne drakten hadde en nydelig farge. Her snart ferdig.

Serken min, og den trofaste symaskinen. Alle kanter ble sydd for hånd, da det er de som syntes. Om man ville sy for hånd eller med maskin var opp til en selv, men for min del ville jeg ikke blitt ferdig i tide uten.

 

Lin-serken er ferdig! Det hjelper etter hvert med belte og litt bånd som pynt på de dagene det er for varmt med ulloverkjolen. 

 

Her prøver jeg på hele drakten. Den er ikke skjev altså, bare glidd litt når jeg kledde på meg.

Et ordentlig bilde får komme senere, da jeg har noen modifiseringer jeg vil gjøre først. Litt pyntebånd må på. Men i det store og hele er jeg veldig fornøyd med drakten. Overkjolen har egentlig diamantmønster, men det syntes ikke her. De som hadde råd til mønster før i tiden var litt lengre opp enn andre på status-nivået. Denne drakten har kun naturfarger, og passer å brukes sen vikingtid- tidlig middelalder.

Anbefaler draktsømkurset på det varmeste!