Feriehverdag..

Det er søndag kveld, og ute har det regnet en stund. Det har egentlig vært en veldig fin sommer så langt. Passe med varme, sol og regn. Akkurat slik en vanlig norsk sommer skal være.

Nå som det er ferie har det blitt litt mer tid til sysler jeg alltid nedprioriterer ellers i hverdagen. Så det har blitt marmelade av stikkelsbær som har ligget evigheter i fryseren, samt blåbærgele til desserter av noen av bærene fra i fjor. Enda har jeg godt med blåbær igjen, men det må plukkes i år og, man vet aldri hvordan det blir med bær neste år ;-)

Hønene fikk restene av blåbærene etter at saften var presset ut. Faverolles-hønene er kjente for sine flotte skjegg, men akkurat under blåbær-etegildet ble de noe fargerike. Det er flere dager siden nå og de er fortsatt ganske lilla alle sammen.

 Sommereng, den var så fin at jeg stoppet rett opp når jeg så blomstene. De måtte foreviges.

I dag ble det søndagstur med Randi, svigermormoren min. Det var utrolig koselig, og jeg ser frem til neste gang. Forhåpentligvis skal vi få til litt oftere turer enn det har vært i det siste ;-)  Hverdagen går så fort i perioder!

 

 Blåbærskog!

Kvelden blir avsluttet med rabarbrapai. Det er helt utrolig hvor lenge jeg har ønsket å lage den her. Det må være et par år siden sist. Rabarbraen har ligget klar i fryseren, men jeg har ikke fått rotet meg til å ta det frem. Egentlig har jeg bakt utrolig lite de siste to årene. Det har stort sett blitt vafler eller rundstykker og brød.

Nei det må være lov å synde litt med bakst innimellom, det er virkelig  noe eget med lukten av en varm pai som fyller huset. Nå gjelder det å finne andre oppskrifter jeg har ønsket å få satt i gang med. Det er greit å ha litt i fryseren.

God kveld!

I salen..

I fjor høst, tror det var rundt overgangen oktober/november, bestemte jeg meg på å prøve å begynne med hest igjen etter å ha hatt pause i mange år. Det har vært et savn, selv om jeg kanskje ikke helt har ville innrømmet det for meg selv. 

Det er ei jeg kjenner fra mine aktive dager i hestemiljøet her i bygda, som flere ganger har invitert meg til å komme innom dem og prøve en av hestene. Og en dag fikk jeg mot til å si ja til å komme en tur. De har det så flott der de holder til med både utsikt, gode turmuligheter og lite trafikk. For ikke å glemme ridebane. Det var veldig greit å få prøvd seg på hesteryggen igjen i et inngjerdet område.

Sølvar er nå en 19 år gammel nordlandshest, og var den første jeg prøvde meg på. Det har tatt mange måneder å bli kjent og ennå har jeg dager jeg ikke helt klarer å slappe helt av på ryggen hans, men i det store og hele har jeg blitt veldig glad i denne karen. Han en hest som er trygg på seg selv, og holder hodet kaldt. En del ting er vi ikke helt enige om ennå, men jeg syntes vi har gjort stort fremskritt fra de første ukene. Jeg trives veldig godt med å få være med ham. De første månedene var det bare en gang i uka jeg red ham, men nå er det fast tirsdag og torsdag, og innimellom kommer jeg en tur i helgen også.

Før jeg begynte å ri tok jeg disse to søte jentene, Helice og Loi,  på tur to ganger i uka. I starten var jeg så nervøs rundt hester at det var faktisk nok. Nå syntes jeg det er vanskelig å forestille meg at det var slik, de faste rutinene hver uke fjernet problemet etter noen måneder. Det er godt å være helt avslappet rundt hester igjen.

 

 

 

 Flotte Sølvar!

 

Anne Beate har også hjulpet meg utrolig mye med å bli komfortabel med hest igjen. Ninita er helt ypperlig hest å få selvtilitten tilbake med. Stødig, kald i hodet og kan det meste. Jeg har til og med fått kjøre henne med slede. Det var et stort øyeblikk!

Ellers så har det i år blitt et par turer til Lykkja. Ei nydelig seter med en utsikt som gir en lyst til å bare bli igjen der. Her er bilder fra en tur  i våres som tok oss et par timer. Den glemmer jeg ikke. Den var så fin den turen.

En liten tur i sommer hvor vi flytter hesten til Lykkja for nytt beite. Veldig fin tur.

Det har betydd enormt mye for meg å være tilbake i hestemiljøet igjen, det har vært helt utrolig moro!

Sommer..

Det har vært en varm forsommer i år, noe som gir en tidlig start på bær og sopp. Blåbærene er allerede blitt blå og mange smaker som modne. Det ser ut til at det ikke blir lenge å vente på å få gå ut og fylle bøttene i år.

 

Savner følesen av å sanke inn fra skauen, så gleder meg til det er tid for det igjen. En av sommerens store hendelser er å fylle fryseren.

Epletrene har noen få epler i år, mot i fjor som det ikke var noen. Da var det nok for lite vanning.
Det er moro å følge med på at de vokser til.

  

Jeg gikk på utkikk etter sopp i dag ettersom naboen hadde funnet noen i går. Og etter å ha gått igjennom de faste stedene, dukket de opp på det siste stedet på turen. Ikke så store ennå, men godt på vei.  

 

Det var utrolig gøy å være på jakt igjen. Å lete etter sopp er en utrolig fin måte å være til stede på. Man blir så oppslukt når man ser etter dem, og det gjør hodet fritt fra tanker om fortid og fremtid. Og det er jo så innmari moro i tillegg!

Selve gåturene merker man ikke lengden på og de blir veldig ofte ganske lange, så dette er krydder for helsa.
Det kommer til å bli spennende turer i skauen fremover!

Juli

Da har juli begynt, og det er ferie i gang både for meg og Bjørn. Det skal bli skikkelig godt.
Denne våren har i det hele tatt vært en eneste stor stress føler jeg. Mye som skjer på jobben som har gitt mye overtid, i tillegg til helsa ikke alltid er like god. Stress er definetivt noe jeg prøver å unngå så mye jeg kan, og etter de siste månedene skjønner jeg at jeg  må bli flinkere til å sette grenser når det ikke går.

I sommer har vi ingen planer annet enn å hjelpe til hos svigerfar innimellom. Han er i gang med husbygging igjen, og det er uten tvil imponerende når han er oppi 60 årene! Det kan komme godt med det vi lærer der for vi har bestemt oss for å bygge nytt hus til våren.

Det ble bestemt ganske fort i grunn, da vi begge skjønte at vi egentlig hadde mulighet til å gjøre noe annet, og da fristet det med noe nytt slik at vi får ting akkurat slik vi ønsker. Og mannen syntes det hadde vært godt med mindre pendling, noe som hjelper på med den nye tomten vi har reservert. Derfra er det bare et kvarter inn til byen, men likevel landlig. Naboene der har både sauer og hester, og et hestebeite vil være ved siden av tomta vår. Det gjør ingenting å ha med på utsikten! Noen bilder av tomta under, ikke i nærheten av å vise hvor fint det virkelig er, men slik er det ofte med bilder.

Det føltes veldig rart ut å tenke på alt som kommer til å skje, plutselig var det ikke nødvendig å kjøpe stauder til hagen eller å gjøre endringer som skulle vare i flere år, for vi regner med å flytte innen to år, når huset er ferdig nok. Rollag er og blir alt for meg, så jeg fortsetter å jobbe her og kommer til å være i bygda mye utenom jobb også da så mange av mine kjære og kjente er her.

Det har vært mange gode år her i huset vårt i Rollag, mange gode minner og opplevelser som er godt dokumentert med bilder. De beste er med familie og venner. Det har vært et ypperlig lærested om oppussing og vedlikehold på hus, samt gitt muligheter til å ha alle mulig slags dyr og hobbyer. Det har vært et hus med sin egen sjarm der det ligger for seg selv i skogen.

Ellers så er jeg i gang med å få søkt på delvis uførhet hos Nav. Hadde ikke regnet med at det ville gå så langt, men jeg har måttet innse at det er realiteten. Det går galt hver gang jeg prøver å jobbe mer enn det jeg har som stillingsprosent, og ofte føles det vanskelig å klare de. Så da får det heller være slik.


Men nå ser jeg frem til rolige dager, og lar hver og en være så lite planlagt som mulig :-)

Desember og ysting..

Det er vanskelig å tro at vi allerede er i gang med desember, bare to uker igjen så er det ferie.
Det pleier å bli jul allikevel selv om man bare rekker halvparten av det man hadde tenkt til. Om støvet ligger litt lengre på kjøkkenhyllene, og ikke alt ble bakt som planlagt. Men håper på å få til pepperkakehus snart. Mange år siden sist :-)

Ysting er kanskje litt rart å ta opp i desember, men så lenge melka er å få tak i så er det ingen grunn til å la være å lage ost om man har tid. Har egentlig gått noen måneder nå siden sist, det er så tidkrevende og du vet at når du setter i gang, så må du regelrett være inne et par dager for å holde på med det. Jeg henter såpass mengder med melk, stort sett ca 60 liter, og har bare mulighet til å benytte meg av 20 av gangen, så da går det litt tid. Og nå i høst har jeg stort sett hatt lyst til å være mest mulig ute, og ikke på kjøkkenet. Men nå begynner den lengste mørketiden, så da er det egentlig helt greit å holdeseg litt inne.

Det er stort sett fast ost som har interesert meg de siste to årene som jeg aktivt har drevet med det, da det er det som vi bruker mest.  Men nå har jeg fått dilla på å prøve ut det meste. Det gir en velkommen variasjon og man lærer mer om hva i prosessen som skiller de ulike ostene fra hverandre. Det er omtrent som å drive med en slags forskningsprosjekt. Det er så enormt mye som kan påvirke hver ysting, og dermed så blir ikke alltid resultatet slik man forventet selv om man fuglte retningslinjene til punkt og prikke. 

Som hun jeg henter melka fra sier; det føles ut som det kommer an på humøret til kua!

 Dansk ost, Danbo, til modning.

 En vokset Danbo, her ferdig modnet.

 Camembert, nylaget

 Camembert etter ca en uke. Tydelig skimmelaktivitet som er det man ønsker.

Camembert ostene blir da pakket inn i spesialpapir og skal modne videre i ca 2 uker.

Jeg anbefaler alle som har lyst til å prøve å sette i gang, det er en veldig givende hobby, og veldig spennende. Det er stort sett bare tiden det går ut på, og ikke minst, en likesinnet melkebonde!